Seriously

IMG_9572

Jeg hadde hørt at tiden forsvinner når man er i mammapermisjon, men at den skulle renne som sand mellom fingrene på den måten den gjør, det hadde jeg ikke klart å forestille meg. Det er nærmest uforklarlig. Ludvig og jeg står tidlig opp og har et hav av timer tilgjengelig hver eneste dag, uten å egentlig ha de store tingene på agendaen. Hver morgen er jeg positiv og tror at i dag er dagen hvor jeg skal utrette en hel del.

Spør du meg ved leggetid om hva vi faktisk har brukt tiden til, blir jeg ofte svar skyldig. Jo, vi har vasket, matet, trillet, skiftet og kost i sirkel, om igjen og om igjen. Ja, og sannsynligvis sett for mye dårlig reality. På en god dag kommer vi oss ut på café eller i mammagruppe. Men kan dette ta så mye tid da, spør du deg sikkert nå? Svaret er ja, det kan det. Nyter jeg det? Ja. Men det krever en innsats, å omstille seg til at det faktisk er helt ok. Å bare være. Mamma.

Peek a boo

Cath-1-2

 

Hei alle sammen!

Ja… Hvor skal man begynne etter et så langt fravær? Kanskje med å si at jeg har har savnet bloggen og de hyggelige kommentarene fra dere :) Og deretter med en liten forklaring på hvorfor det plutselig ble stille herfra.

Det ligger overhodet ikke noe drama bak, men som dere kan se på bildet har det skjedd litt det siste halve året. Det som var tenkt som en liten pause, et pusterom, i en overveldende tid som nygravid, ble plutselig til måneder. Med full jobb og alle følelser og tanker som kom i takt med at magen vokste, hadde jeg ikke så mye kapasitet som ellers. Jeg var også ganske så satt ut av kvalme og trøtthet i en lengre periode, så jeg valgte å ta det helt med ro.

Nå er jeg syv måneder på vei, har det kjempebra (selv om det merkes på kroppen at magen begynner å bli tung). Jeg er takknemlig for å kunne jobbe fullt, og ellers prøver jeg å ta livet med ro og forberede meg til det surrealistiske, men veldig fine, som skal skje om et par måneder.

Jeg kommer til å kose meg med å blogge sporadisk fremover og slapper av med å lage armbånd og smykker osv. Kanskje kommer det noen flere DIY´s snart.

Håper dere alle har det strålende bra!

C

Nothingness

Hei alle sammen :)

Her har det vært stille en stund nå, faktisk lenger enn jeg selv har innsett. Dagene går fort og plutselig så har ukene også gjort det. Jeg har også hatt et behov for en liten detox fra alle skjermene jeg til vanlig sitter og koser meg foran.

For det gjør jeg virkelig. Koser meg. Jeg har det helt topp når jeg henter informasjon og inspirasjon fra hele verden og kan følge alt fra nære venner til totalt ukjente i deres daglige gjøremål. Men plutselig innser man hvor mange timer det faktisk stjeler av ens liv, og da gjelder det å stoppe opp litt. Tenke seg om og kanskje endre på et par ting. Jeg hadde egentlig kun ett ønske da 2014 ble ringt inn, og det var at jeg skulle klare å være mer tilstede i øyeblikkene. Ikke la tankene og fingrene fly mellom nye inntrykk og oppdateringer så ofte som jeg gjør.

Jeg har så smått klart å starte på den endringen. Jeg gjør alt det samme som jeg har pleid å gjøre online, jeg leser alle aviser og magasiner som jeg alltid har gjort. Jeg er på alle mine favorittblogger, Instagram og noen ganger Facebook, men jeg gjør det sjeldnere og nyter det desto mer når jeg først er der.

Bloggen er unektelig også en del av dette. Det er ingen tvil om at det tar endel tid å oppdatere hyppig, og jeg spør ofte meg selv, som jeg har gjort hele tiden, hva ER dette egentlig. Hva er egentlig formålet, hva vil jeg med denne bloggen. Som jeg har sagt før så er den for min del et lite, overfladisk utsnitt av en kreativ interesse og skapertrang. Et ufarlig, og kall det gjerne rosa, sted i noe som for min del i hvert fall, er en relativt skremmende verden med mange utfordringer.

Men jo, det hender man lurer. Formidler man et bilde av et liv som tilsynelatende kun dreier seg om fine ting, shopping, regnbuer og rosa elefanter. Slik er det jo ikke i virkeligheten. Mitt liv er i hvert fall ikke sånn. Jeg har bare valgt å gjøre denne siden til et ukomplisert, positivt og visuelt sted.

Jeg vet heller ikke helt hvor jeg vil med dette. Men jeg vil i hvert fall si tusen takk til mine fine og kloke lesere som kommer med oppmuntrende og inspirerende kommentarer som gjør at jeg med glede fortsetter. Og hvis jeg kan få lov til å legge inn et lite ønske til for 2014 så måtte det være å få høre mer fra dere. Nå er dere som oftest bare ett av mange tall i statistikkvrimmelen. Jeg vil så gjerne sette navn til dere.

Takk for oppmerksomheten. Nå kan dere lene dere tilbake og nyte den fine musikken til Ivory & Gold. Hvis jeg skulle ha et tredje ønske for 2014 (yes, nå er jeg i gang), så måtte det være å lytte til mye mer musikk og oppdage flere nye, spennende artister. Noen tips?

God onsdags kveld!

Happy Christmas

bilde 14

God jul alle sammen <3 Håper dere nyter masse deilig mat og drikke i godt selskap og har fått oppfylt et ønske eller to. Jeg feirer i Danmark, og det er så hyggelig med rolige dager og bare kos. Jeg har også vært så heldig at noen fine ting jeg har ønsket meg lenge befant seg under treet juleaften. Følg med senere, så kommer det et par snapshots :)

Merry christmas everyone! Hope you are enjoying happy days with the people you love and lots of nice food and drinks. I spend my christmas in Denmark, and I am really enjoying quiet and cozy days. I have also been lucky to find a couple of very nice things I have wished for under the christmas tree. Stop by later for some snapshots :)

 

 

Midweek

PicMonkey Collage.1

God morgen alle sammen! Er det andre enn meg som er trøtte og i dvaletilstand om dagen? Jeg vet i hvert fall at jeg gleder meg  til solen snur :)

God onsdag!

Good morning everyone! Anybody else who is tired and sleepy these days? Can´t wait till the sun starts to get up in the morning again :) Have a great Wednesday!

Wandering

IMG_28451

Når det stormer ute, mørket virker evigvarende og energinivået generelt er på et lavpunkt, er det fint å kikke tilbake på gamle feriebilder. Det kommer nemlig alltid en ny ferie og sol og sommer, det kan bare være litt vanskelig å huske på når man sitter fast i vintersurheten.

IMG_2728

Jeg klikker meg inn på gode opplevelser og blir minnet om alle fine stunder jeg har hatt og skal få.

Prøv da vel – det virker :)

God tirsdagskveld til dere, fine lesere!

 

When it´s freezing outside and the dark feels like an omnipresent, annoying and pushy friend, I love to take a dip in my pictures from previous holidays. There are so many nice moments to be remembered, and they are easily forgotten during the suffering of winter blues.

Try it – it really helps. And I promise you that there will be another holiday. And the summer will return.

Wish you all a wonderful Tuesday night :)

Advent

IMG_3086  Endelig er adventstiden herIMG_3058  PakkekalenderIMG_3066  Tente lysIMG_3081  JuletreIMG_3080 Myke puterIMG_3068 Varme

Jeg liker 1. desember. Selv om dagen kommer like brått på hvert år er det en av mine favorittdager. I år var den, tradisjonen tro, litt kaotisk :)

Frem med pynt, ut i butikker for å lete etter det man mangler (bla 96 pakkekalendergaver), hjem, fylle glasset med rødvin, sette på Kari Bremnes sin Desemberbarnplate og merke pulsen senkes mens glasset tømmes og julestemningen vokser. Det er første desember for meg.

So here we are, in December again. I love the first day of this month, even though I somehow always seem to forget all about it until it´s here. Today was no exception, and we were tracing down the shops for christmas stuff, amongst them 96 gifts (!) for christmas calendars. But as it always does, it turned out good in the end, and now I´m sitting in nice, christmas decorated surroundings, listening to my favorite christmas music and drinking a glass of red wine. That´s what the first of December is all about for me. Hope you´re enjoying yours!

You´re gonna be ok

Nå svinser jeg rundt og pakker, for i morgen skal jeg sette meg på flyet til Oslo. Når jeg lander går jeg strake veien opp til Sentrum Scene, hvor min venninne Britt og jeg skal følge vår tradisjon og gå på Maria Mena konsert.

Britt og jeg jobbet sammen i 2004-2006, delte kontor, spilte musikk så det runget i veggene, knasket sjokolade, skravlet OG jobbet. Konstant, alt på en gang – og faktisk utrolig effektivt, om jeg så skal si det selv. Siden den gang har vi begge opplevd en del på godt og vondt, og i perioder hvor ting ikke har hengt sammen, og verden har sett mer mørk enn lys ut, har vi begge funnet trøst i Menas underfundige verden og kloke ord.

Nå stopper jeg, før jeg blir for sentimental ;)

God torsdagskveld alle sammen!

I´m jumping around packing, excited because I´m going “home” to Oslo for the weekend. Tomorrow, my friend Britt and I are going to a concert with an artist for whom we´ve shared a joint love ever since we worked together back in 2004-2006 . Maria Mena is an amazing woman (girl?) who has a great way with words and feelings. A bit quirky and weird, a genius in many ways. Yes, I am a fan ;) Through one too many hard – but also good – times, she has been in my record player, her words and melodies soothing any kind of situation. Mena <3 

Reisebrev

Vi hadde begitt oss ut på landeveien i en liten leiebil

IMG_2275

Hvor reglene ikke var helt som vi er vant til hjemme

IMG_2282

Hvor veien plutselig ikke var vei mer

IMG_2314

Landskapet forandret seg brått

IMG_2308

Vi håpte vi var på rett vei

IMG_2305

Men vi var i tvil

IMG_2312

Helt til dette åpenbarte seg

IMG_2313

Det var ikke det vi lette etter, men det var nok

IMG_2321

Så fant vi plutselig målet

IMG_2324

Praia de Santa Monica – kåret til en av verdens vakreste strender

IMG_2320

Og vakkert var det

IMG_2322

Stille og harmonisk

IMG_2325

Helt til vi kjørte oss fast

IMG_2327

Etter dette tok stresset (les panikken for min del) oss, og da vi endelig kom løs bar det rett ut på veien

IMG_2328 Fort fort hjemover

Ja, vi kjørte oss altså helt fast på en totalt øde strand. Det var flere mil siden vi hadde sett andre mennesker. Solen brant, det var midt på dagen og 35 grader. Ingen steder å finne skygge og null mat og drikke. Dårlig mobildekning og egentlig heller ingen kjente nummer å ringe til. HJELP. Jeg fikk såpass panikk at jeg klarte å hente frem ukjente indre superkrefter og skubbet bilen løs.

Hvis jeg skal finne noe positivt med dette, så har kald øl og en solseng på trygg grunn aldri vært så godt som etter denne episoden.

Ps. Det står fremdeles to par gjenglemte flipflopper på stranden. De er dine hvis du finner de ;)

So, this is a little “fun” tale from the day we got stuck at the desert beach in Cap Verde. No people around, no food or water and an incredibly hot and burning sun. No shadow, and no one to call to. I can just as well admit that I panicked. But ok, I found some super powers and managed to help push the car out of the sand. We survived, and the cold beer and sunbed in safety at the hotel have never been as good. Puh :)